Avhengighet er en kompleks, kronisk hjernetilstand påvirket av gener og miljøet som er preget av stoffbruk eller tvangshandlinger som fortsetter til tross for skadelige konsekvenser.
Mennesker som lider av avhengighet har en ukontrollerbar trang og tvang til å bruke farlige stoffer som alkohol eller andre rusmidler eller å delta i skadelige aktiviteter til tross for at de vet hvilke negative konsekvenser dette kan ha for livet. De er fysisk eller mentalt ute av stand til å stoppe selv når de prøver å gjøre det.
tommaso79 / Getty Images
Typer avhengighet
Nåværende retningslinjer i "Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders" (DSM-5), det diagnostiske verktøyet som brukes til å diagnostisere forskjellige typer psykiske helsetilstander, indikerer at de fleste psykoaktive stoffer, inkludert visse foreskrevne medisiner, har potensial til å være vanedannende.
Begrepet avhengighet brukes til å beskrive tvangsmessig narkotikasøkende atferd som fortsetter til tross for negative utfall, men det er viktig å merke seg at avhengighet ikke betraktes som en offisiell diagnose i DSM-5.
I stedet for å bruke begrepet "avhengighet", klassifiserer DSM-5 rusmiddelforstyrrelser.
Mens diagnosekriteriene varierer for hver type, beskriver DSM-5 disse lidelsene som et problematisk mønster for bruk av berusende stoffer som fører til betydelig svekkelse og nød. Disse symptomene kan føre til:
- Nedsatt kontroll
- Sosial svekkelse
- Risikabelt bruk
- Toleranse / tilbaketrekning
Hvor vanlig er avhengighet?
I følge National National Survey on Drug Use and Health (NSDUH) fra 2019 hadde 20,4 millioner mennesker i alderen 12 eller eldre en rusmiddelforstyrrelse året før.
Rusforstyrrelser
Det er forskjellige rusmiddelforstyrrelser som finnes i DSM-5. Disse inkluderer:
- Alkoholrelaterte lidelser
- Cannabisrelaterte lidelser
- Hallusinogenrelaterte lidelser
- Opioidrelaterte lidelser
- Beroligende, hypnotiske eller angstdempende sykdommer
- Stimulerende lidelser
- Koffeinrelaterte lidelser
- Tobaksrelaterte lidelser
Spillavhengighet
I DSM-5 er gamblingforstyrrelse inkludert i en ny kategori av rusrelaterte lidelser. Dette gjenspeiler forskningsresultater om at spillforstyrrelse på mange måter ligner stoffrelaterte lidelser. Å anerkjenne disse likhetene vil hjelpe mennesker med gamblingforstyrrelse å få nødvendig behandling og tjenester, og kan hjelpe andre bedre å forstå utfordringene.
Internetspillforstyrrelse er inkludert i DSM-5 i seksjonen om lidelser som krever videre forskning. Dette gjenspeiler den vitenskapelige litteraturen som viser at vedvarende og tilbakevendende bruk av internett-spill, og en opptatthet av dem, kan føre til klinisk signifikant svekkelse eller nød. Vilkårskriteriene inkluderer ikke generell bruk av internett eller sosiale medier.
Andre atferdsforstyrrelser
Det er fremdeles mye debatt om hvor mange av atferdsavhengighet er "ekte" avhengighet. Mer forskning er nødvendig for å avklare dette problemet.
Mens shoppingavhengighet, sexavhengighet og treningsavhengighet ofte blir betegnet som atferdsavhengighet, anerkjenner DSM-5 ikke disse offisielt som tydelige lidelser.
Tilstandene oppført i DSM har vanligvis en lang historie med forskning med mange empiriske data om symptomer, prevalens og behandlinger for å sikkerhetskopiere inkluderingen.
For mange av de foreslåtte lidelsene som mangler i DSM, er denne forskningen ganske enkelt ikke der - i det minste ikke ennå.
Symptomer
Hvis du ikke har en rusmiddelforstyrrelse, kan du bli avskrekket av effekten av overdreven alkoholbruk som oppkast eller bakrus. Men de med avhengighet fortsetter atferd til tross for ubehag og nedsatt funksjonsevne.
Symptomer på rusmiddelforstyrrelse er gruppert i fire kategorier:
- Nedsatt kontroll: Et ønske om eller sterk trang til å bruke stoffet; ønske eller mislykkede forsøk på å kutte ned eller kontrollere stoffbruken
- Sosiale problemer: Stoffbruk fører til at store oppgaver på jobb, skole eller hjemme ikke fullføres; sosiale, arbeid eller fritidsaktiviteter blir gitt opp eller redusert på grunn av stoffbruk
- Risikabelt bruk: Stoff brukes i risikable innstillinger; fortsatt bruk til tross for kjente problemer
- Legemiddeleffekter: Toleranse (behov for større mengder for å få samme effekt); abstinenssymptomer (forskjellige for hvert stoff)
Endringer i hjernen
Hjerneavbildningsstudier av mennesker med avhengighet viser fysiske endringer i områder av hjernen som er kritiske for:
- Dømmekraft
- Beslutningstaking
- Læring og hukommelse
- Atferdskontroll
Disse endringene hjelper til med å forklare den avhengighets karakteren.
Årsaker
Eksperter mener at en rekke biologiske og miljømessige faktorer kan øke andres risiko for avhengighet betydelig. Vanedannende stoffer og atferd kan skape en behagelig “høy” som er fysisk og psykisk.
Genetikk
Hvis du har en familiehistorie med avhengighet, har du høyere risiko for å utvikle en rusmiddelforstyrrelse. I følge National Institute on Drug Abuse stammer omtrent 40% til 60% av avhengighetsrisikoen fra genetiske faktorer.
Neurobiologiske faktorer
Nesten alle vanedannende stoffer retter seg direkte eller indirekte mot hjernens belønningssystem ved å oversvømme kretsen med dopamin.
Når det aktiveres på normale nivåer, belønner dette systemet vår naturlige atferd. Overstimulering av systemet med narkotika gir imidlertid effekter som sterkt forsterker bruken av narkotika, og lærer personen å gjenta det.
Miljøfaktorer
En kombinasjon av livsstils- og miljøfaktorer bidrar også til å utvikle en avhengighet. Disse faktorene inkluderer:
- Vold
- Fattigdom
- Å ha tilgang til stoffer
- Tar medisiner i ungdomsårene
- Ekstrem stress eller traumer
ADHD og avhengighet
Forskning har vist at de med oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) har økt risiko for stoffbruk. Selv om estimater varierer, har mellom 11% og 25% av ungdommer og voksne med rusmiddelforstyrrelser en livstidsdiagnose av ADHD.
Diagnose
Avhengighetsdiagnose krever vanligvis å erkjenne at det er et problem og søke hjelp.
Stoffbruk er ikke alltid en indikasjon på avhengighet, selv om narkotikabruk medfører mange helse- og sosiale risikoer i tillegg til risikoen for avhengighet.
Når en person har bestemt at de har et problem og trenger hjelp, er neste trinn en undersøkelse av helsepersonell. Dette innebærer:
- Spørsmål om atferd eller stoffbruk
- En undersøkelse for å vurdere generell helse
- Utviklingen av en behandlingsplan som fungerer best for den enkeltes spesifikke avhengighet og endringsberedskap
Fordi noen stoffer har potensial til å forårsake farlige abstinenssymptomer, er det viktig å få en passende diagnose for å få den beste behandlingen.
Kriterier for rusmiddelforstyrrelser
Rusforstyrrelser spenner over et bredt spekter av problemer som oppstår ved stoffbruk, og dekker 11 forskjellige kriterier:
- Tar stoffet i større mengder eller lenger enn du er ment til.
- Ønsker å kutte ned eller slutte å bruke stoffet, men ikke klarer det.
- Bruker mye tid på å få, bruke eller komme seg fra bruken av stoffet.
- Cravings og oppfordrer til å bruke stoffet.
- Ikke klarer å gjøre det du burde på jobben, hjemme eller på skolen på grunn av rusmiddelbruk.
- Fortsetter å bruke, selv når det forårsaker problemer i forhold.
- Å gi opp viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsaktiviteter på grunn av stoffbruk.
- Bruk av stoffer igjen og igjen, selv når det setter deg i fare.
- Fortsetter å bruke, selv når du vet at du har et fysisk eller psykisk problem som kan ha blitt forårsaket eller forverret av stoffet.
- Trenger mer av stoffet for å få den effekten du ønsker (toleranse).
- Utvikling av abstinenssymptomer, som kan lindres ved å ta mer av stoffet.
Alvorlighetsgraden av stoffforstyrrelser
DSM-5 tillater klinikere å spesifisere hvor alvorlig eller hvor mye av et problem stoffmisbruken er, avhengig av hvor mange symptomer som er identifisert. Det er brutt ned som:
- To eller tre symptomer indikerer en mild stoffbruksforstyrrelse
- Fire eller fem symptomer indikerer en moderat rusmiddelforstyrrelse
- Seks eller flere symptomer indikerer en alvorlig rusmiddelforstyrrelse
Behandling
Det er ingen universell behandling når det gjelder rusmiddelforstyrrelse.
Husk at behandlingen vil variere avhengig av person, samt hvilken type stoff personen er avhengig av. Som et resultat er det viktig at behandlingen samsvarer med personens behov og problemer. Dette vil bidra til å øke sannsynligheten for at personen vil oppleve suksess.
Ofte inkluderer en behandlingsplan en kombinasjon av:
- Rådgivning
- Gruppestøtte
- Legeforeskrevet / veiledet medisinering
Naturlig utvinning
Mange individer oppnår alkoholavhold eller bruk av lav risiko alkohol (ofte referert til som moderering) uten noen som helst behandling - en prosess som kalles naturlig utvinning. Imidlertid er det lite kjent om hvem som mest sannsynlig vil lykkes uten behandling.
Naturlig utvinning er et populært valg i røykeslutt. Mindre enn en tredjedel av voksne sigarettrøykere bruker avsluttende rådgivning eller medisiner som er godkjent for opphør av Food and Drug Administration (FDA) når de prøver å slutte å røyke.
Det kan være farlig å prøve å stoppe et vanedannende stoff uten medisinsk hjelp, så snakk med legen din om dette.
Gruppestøtte
Mange klarer avhengighet ved hjelp av en støttegruppe, som Anonyme Alkoholikere eller Anonyme Narkotika.
Grupper som Al-Anon støtter familiemedlemmer og venner av mennesker med rusmiddelforstyrrelser. Disse gruppene gir folk muligheten til å dele erfaringer og finne kontinuerlig oppmuntring.
Klinisk behandling
Det er mange kliniske alternativer som har lykkes i behandlingen av rusmiddelforstyrrelser, inkludert:
- Medisiner: Dette kan omfatte medisiner for å behandle trang- og abstinenssymptomer, så vel som andre legemidler for å behandle underliggende psykiske lidelser som angst eller depresjon.
- Terapi: Mange atferdshelsebehandlinger, inkludert kognitiv atferdsterapi (CBT), brukes ofte til behandling av rusmiddelforstyrrelser. Personer med rusforstyrrelser har ofte negative, usunne tankemønstre. CBT fokuserer på utfordrende og endrede kognitive forvrengninger og atferd, samtidig som den forbedrer følelsesmessig regulering.
- Sykehusinnleggelse: I noen tilfeller kan det hende at mennesker trenger å bli innlagt på sykehus for å behandle potensielt alvorlige komplikasjoner mens de avgifter fra et stoff.
Uttak
Tilbaketrekking er kombinasjonen av fysiske og mentale effekter som en person opplever etter at de slutter å bruke eller reduserer inntaket av et stoff som alkohol og / eller narkotika.
Hvis du har brukt et stoff med høyt potensial for avhengighet og stopper plutselig eller brått, eller hvis du reduserer bruken drastisk, kan du oppleve en rekke abstinenssymptomer som:
- Utmattelse
- Irritabilitet
- Muskelsmerte
- Skakethet
- Søvnvansker
- Svette
- Skjelv
- Oppkast
Tilbaketrekking kan i noen tilfeller være ubehagelig og potensielt farlig. Av denne grunn bør du alltid snakke med legen din før du stopper eller reduserer bruken av et stoff.
Avhengighet og mental sykdom
Noen estimater rapporterer at omtrent halvparten av mennesker som opplever en psykisk sykdom, også vil oppleve en rusmiddelforstyrrelse på et eller annet tidspunkt i livet.
Prognose
Avhengighet betraktes som en svært behandlingsbar sykdom, og utvinning er oppnåelig. Som andre kroniske sykdommer som hjertesykdom eller astma, er behandling for rusmiddelforstyrrelser vanligvis ikke en kur.
Avhengighetens kroniske karakter betyr at tilbakefall for noen mennesker - eller en tilbakevending til narkotikabruk etter et forsøk på å stoppe - kan være en del av prosessen. Tilbakefall for rusmiddelforstyrrelser er anslått til å være mellom 40% og 60%.
Når en person som kommer seg etter avhengighet, kommer tilbake, indikerer det at personen trenger å snakke med legen sin for å:
- Fortsett behandlingen
- Endre det
- Prøv en annen behandling
Siden 1971 har National Survey on Drug Use and Health sporet frekvensen av rusmiddelforstyrrelse i USA. Verktøyet er uvurderlig for måling av tobakk, alkohol og narkotikabruk, samt mental helse og andre helserelaterte problemer. Men det har bare begynt å stille spørsmål relatert til det mest positive resultatet av å ha en rusmiddelforstyrrelse - utvinning av det - siden 2018, så data er begrenset.
I den nasjonale undersøkelsen om narkotikabruk og helse i 2019, blant de 28,2 millioner voksne i alderen 18 år eller eldre som oppfattet at de noen gang hadde hatt et problem med bruk av alkohol eller andre rusmidler, anså 75,5% seg til å være i bedring eller å ha kommet seg fra deres alkohol- eller annet narkotikamisbruk.
Helsekomplikasjoner
En avhengighet som blir ubehandlet kan føre til langsiktige konsekvenser. Ulike stoffer og atferd har forskjellige effekter på en persons helse. Disse kan omfatte:
- Kreft; for eksempel er munn- og magekreft knyttet til alkoholmisbruk og avhengighet
- Infeksjon med HIV, eller hepatitt B eller C gjennom felles nåler
- Problemer med hukommelse og konsentrasjon gjennom hallusinogenbruk
- Kardiovaskulær sykdom fra røyking
- Overdosering av narkotika, som til og med kan være dødelig
Søk hjelp
Hvis du eller noen du kjenner sliter med rusmisbruk eller avhengighet, kan du kontakte stoffmisbruk og mental helsetjenesteadministrasjon (SAMHSA) nasjonale hjelpelinje på 1-800-662-4357. SAMHSA tilbyr også et online behandlingssenter.
Hvis du eller noen du kjenner har tanker om selvmord, kan du kontakte den nasjonale selvmordsforebyggende hotline på 800-273-8255 (800-273-TALK).