Seasonal affective disorder (SAD) er en form for major depressiv lidelse (MDD) påvirket av sesongmessige endringer. Flertallet av mennesker med SAD opplever symptomer om vinteren, når det er mindre dagslys, men noen mennesker opplever symptomer på sommeren.
De viktigste symptomene på SAD ligner på MDD, inkludert følelser av overdreven tristhet, konsentrasjonsvansker og tap av interesse for aktiviteter. Personer med SAD kan også være mer sannsynlig å oppleve atypiske depressive symptomer, inkludert overdreven søvnighet, slapphet og vektøkning.
SAD diagnostiseres på samme måte som MDD, selv om det også må være flere symptomer. Personer med SAD blir behandlet med lysterapi, psykoterapi og medisiner om nødvendig.
Det anslås at mellom 2% og 5% av den amerikanske befolkningen er berørt av SAD, med symptomer som er til stede rundt 40% av året.
Jasmina 007 / Getty Images
Hva er sesongmessig affektiv lidelse?
SAD pleide å bli ansett som en unik stemningsforstyrrelse atskilt fra MDD. Imidlertid ble den omklassifisert i 2013 avDiagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave(DSM 5), som helsepersonell bruker til å diagnostisere psykiske lidelser.
I dag er SAD ansett som en spesifikator for MDD, noe som betyr at en person med SAD har de klassiske tegnene og symptomene på klinisk depresjon, men de forekommer sesongmessig. Hos personer med SAD følger symptomene de samme årlige sesongmønstrene. De begynner vanligvis om høsten og vinteren, når dagslyset er kortere, og forsvinner om våren og sommeren.
SAD er ikke det samme som vinterblues. Kjent klinisk som subsyndromal sesongmessig affektiv lidelse (SSAD eller sub-SAD), er vinterblues en mildere form for SAD. SAD forårsaker funksjonell inhabilitet som kan forstyrre hverdagen, mens SSAD først og fremst påvirker humøret. I motsetning til SAD, anses ikke personer med denne mildere tilstanden av DSM å ha en MDD.
Winter Blues vs. Seasonal Affective Disorder
Som med enhver form for MDD, er SAD mer enn bare å føle seg blå. Det er en vedvarende tilstand som påvirker en persons evne til å fungere normalt, forstyrrer søvn, arbeid, forhold, selvbilde og evnen til å nyte ting de alltid har hatt glede av.
Symptomer
SAD skiller seg ut fra andre depressive sykdommer fordi det er sesongmessig. For å bli diagnostisert med SAD, må en person oppleve symptomer årlig, og de må svare til sesongmessige mønstre.
De vanligste tegn og symptomer på MDD, som personer med SAD også opplever, inkluderer:
- Vedvarende følelser av tristhet, angst eller tomhet
- Håpløshet, pessimisme eller selvmordstanker
- Irritabilitet, skyld, verdiløshet eller hjelpeløshet
- Tap av interesse eller glede i hobbyer og aktiviteter
- Vanskeligheter med å konsentrere, huske eller ta beslutninger
- Søvnløshet, tidlig oppvåkning eller forsov
- Uforklarlig tretthet, vondt, smerter i hodepine, kramper eller fordøyelsesproblemer
Det er også noen symptomer som er atypiske for MDD, men vanlige hos personer med SAD, inkludert:
- Stemningsreaktivitet (humør lyser opp som respons på hendelser)
- Hypersomnia (overdreven søvnighet)
- Økt appetitt, trang til karbohydrater og vektøkning
- Ledende følelser i armer og ben
- Avvisningsfølsomhet
Alvorlige tilfeller av SAD kan kreve sykehusinnleggelse.
SAD og selvmordsrisiko
Som med enhver form for MDD, kan SAD øke risikoen for alkoholisme, rusmisbruk og selvmordstanker. Selv om de spesifikke årsakene er ukjente, forekommer årstidens selvmord mer om våren og forsommeren enn om høsten og vinteren.
Diagnose
Diagnose av MDD kan omfatte en rekke tester og skalaer som brukes til å vurdere depressive symptomer. For å formelt bli diagnostisert med klinisk depresjon, må en person vise følelser av tristhet, dårlig humør og tap av interesse for vanlige aktiviteter, ledsaget av flere andre symptomer. Disse følelsene må markere en endring fra en persons normale tilstand, og symptomene må også vedvare i minst to uker.
For å skille SAD fra MDD, må følgende kriterier være oppfylt:
- Depresjon er bare tilstede på en bestemt tid på året (f.eks. Vinter)
- Full remisjon skjer på en karakteristisk tid på året (f.eks. Vår)
- Det har vært minst to påfølgende episoder av sesongmessig depresjon
- De sesongmessige episodene av depresjon må vesentlig overstige de ikke-sesongmessige episodene
Årsaker
Forskere forstår ikke helt hva som forårsaker SAD, og mener det er en multifaktoriell lidelse utløst av kryssende biologiske, nevrokjemiske, miljømessige og psykologiske faktorer.
- Forskning antyder at sesongmessige stemningsvariasjoner påvirkes av dagslys. De ekstreme endringene i dagslys som oppleves i løpet av sesongene, kan forstyrre døgnrytmen, som er den interne klokken som regulerer søvn-våknesyklusen. Dette har blitt demonstrert i flere studier, der det er mer sannsynlig at mennesker som bor på nordlige breddegrader har SAD om vinteren på grunn av reduserte dagslys.
- Andre vitenskapelige bevis har vist at visse personlighetstrekk kan predisponere en person til å utvikle SAD. Spesielt var det viktigste personlighetstrekket knyttet til SAD en unngåelsesorientert mestringsstil, der en person sliter med å konfrontere og håndtere uunngåelig motgang. . Mennesker som takler unngåelse, benekter, minimerer eller unngår problemer, noe som kan føre til at problemene vedvarer og bidrar til følelser av nød og depresjon.
- Det er også demonstrert en sammenheng mellom SAD og bipolar lidelse, og 15% til 22% av personer med bipolar lidelse har symptomer på sesongmessig depresjon. Siden humørsykling forekommer under begge forhold, mener noen forskere at SAD er en variant av bipolar lidelse.
Behandling
Behandling for SAD tilnærmes på samme måte som behandling av andre typer depresjon, men med en nøkkelforskjell: sterkt lysterapi.
Bright Light Therapy
Sterk lysterapi er en behandling som involverer eksponering for hvitt lys i full spektrum for å redusere depressive symptomer. Helt spektrum hvitt lys skiller seg fra vanlig innendørs lys fordi det er designet for å inkludere det fulle elektromagnetiske spekteret og replikere solskinn.
Forskning viser at eksponering for terapi med sterkt lys om morgenen kan redusere symptomer på SAD. Terapi med sterkt lys kan bidra til å lindre SAD-symptomer fordi det regulerer døgnrytmefunksjon gjennom regulering av melatonin, et viktig hormon som forårsaker en person å føle deg trøtt om natten når det er minimalt med lys.
Om sommeren undertrykker sollys om dagen naturlig melatonin for å hjelpe deg med å våkne om morgenen og føle deg våken hele dagen. Sterk lysterapi har også vist seg å øke produksjonen av serotonin, en nevrotransmitter som regulerer humøret.
SAD vs. bipolar lidelse
Til tross for sammenhengen mellom bipolar lidelse og SAD, behandles ikke disse tilstandene på samme måte. Lysterapi bør brukes med forsiktighet hos personer som også har bipolar lidelse fordi det er rapportert å potensielt utløse en manisk episode.
Kognitiv atferdsterapi (CBT)
En annen behandling som er bevist effektiv for SAD er kognitiv atferdsterapi (CBT). Dette er en type samtaleterapi som hjelper folk til å forstå, adressere og endre negative tankemønstre og tro.
CBT kan brukes sammen med terapi med sterkt lys. En seks ukers studie viste at et behandlingsregime som kombinerer CBT og sterkt lysbehandling reduserte intensiteten av depressive symptomer.
CBT kan også være effektivt for å redusere symptomer på SAD når det brukes som behandling alene. En studie antydet at to 90-minutters CBT-økter kan være like effektive som 30 minutter med 10.000 lux lysterapi.
Medisiner
Medisiner som brukes til å behandle depresjon kan gi lindring for personer med SAD. Disse inkluderer selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), for eksempel:
- Zoloft (sertralin)
- Prozac (fluoksetin)
- Paxil (paroksetin)
Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) og serotonin- og noradrenalin-gjenopptakshemmere (SNRI) er også foreskrevet for depresjon.
Forskning viser at disse medisinene er spesielt effektive når de brukes i kombinasjon med andre behandlinger, for eksempel lysterapi.
Mestring
Visse livsstilsendringer har også vist seg å være gunstige for personer som opplever SAD.
Disse inkluderer:
- Trening: Fysisk trening kan hjelpe ved å redusere kroppens produksjon av stresshormoner, som antas å forbedre motstandsdyktigheten. For mennesker med SAD er det spesielt gunstig å trene utendørs når det er mulig, siden dette øker eksponeringen for naturlig lys.
- Planlegg endringer: Planlegg viktige oppgaver i løpet av de største dagtimene når du sannsynligvis har mest energi.
- Søvnhygiene: Når dagslys er kortere enn vanlig, er det viktig å holde en vanlig søvnplan. Mørkskjerm og øyemasker kan brukes til å hjelpe deg med å sovne om natten. Og ved å holde teknologien utenfor soverommet kan du minimere søvnforstyrrelser for å hjelpe deg til å våkne opp og bli oppdatert.
- Alkohol og rusmisbruk: Mange henvender seg til alkohol og rekreasjonsdroger når de opplever depresjon. Effekten av disse stoffene kan imidlertid forverre depresjon og påvirke søvnen din, noe som kan forstyrre døgnrytmen ytterligere. Behandling av alkohol- og rusmiddelforstyrrelser inkluderer medisiner, støttegrupper, pågående rådgivning og CBT.
- Støttegrupper: Å snakke med andre mennesker som opplever SAD kan hjelpe deg til å føle deg mindre alene. SAD-støttegrupper finnes personlig eller på Facebook, Reddit eller andre nettfora.
Hvor skal jeg søke hjelp?
Henvisninger til behandling og støttegrupper kan også bli funnet gjennom SAMHSA National Hotline på 1-800-662-HELP.