Dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID) er en av flere typer dissosiative lidelser. DID diagnostiseres ut fra kriteriene skissert iDiagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 5th Edition(DSM-5). For å kvalifisere for diagnosen, må personen ha identitetsforstyrrelse preget av to forskjellige personlighetstrekk, som påvirker atferd, hukommelse, bevissthet, kognisjon og følelse av selvtillit, og gjentatte hull i å huske daglige hendelser, viktig personlig informasjon eller traumatiske hendelser som strekker seg utover vanlig glemsomhet.
De bør også ha symptomer som betydelig svekker en persons bidrag til sosiale, arbeids- og andre miljøer, og forstyrrelsen er ikke relatert til kulturell eller religiøs praksis, og er heller ikke relatert til rusmisbruk eller andre psykiske lidelser.
Dissociative Identity Disorder kan variere enormt mellom person og person. Selv dyktige psykiske helsepersonell har problemer med å diagnostisere DID fordi den mangler en presis, empirisk definisjon. Det er likevel 12 spørsmål en person kan stille hvis de tror at de eller en kjær har gjort. Bruk denne dissosiative identitetsforstyrrelsestesten for å bedre forstå symptomer og opplevelser.
Johner Images / Getty ImagesHar du markerte hull i tanker, handlinger eller bevissthet om hva du gjorde?
Mennesker med DID opplever noe som kalles markert diskontinuitet av følelse av handlefrihet. Dette betyr at en persons følelse av selv er delt inn i minst to personlighetstilstander. De kan ha et diskontinuerlig minne om hverdagen sin, som kan virke delt i forskjellige opplevelser.
Mennesker med markant diskontinuitet opplever ofte følelsen av to separate identiteter, hvor ingen av dem føles hele. Dette gjør det vanskelig å opprettholde en strømlinjeformet forståelse av ens bevissthet gjennom dagen.
Har du noen gang sett i et speil og følt at du ikke kjente igjen hvem du så på?
En personlighet definerer en persons unike måte å tenke på og forholde seg til verden. Det er viktig for å definere verdiene og forstå hvem de er. Mennesker med DID sliter med en følelse av selvtillit fordi de har mer enn én personlighet.
De kan gå frem og tilbake mellom forskjellige personlighetstilstander, som kan variere mellom ytterpunkter. For eksempel kan en person bevege seg frem og tilbake mellom en myk, snill personlighet og en alvorlig, truende personlighet.
I gjennomsnitt har en person med dissosiativ identitetsforstyrrelse 10 alternative personligheter. Det er imidlertid mulig å ha opptil 100.
Har du hatt øyeblikk når du helt har glemt en viktig begivenhet i livet ditt?
Dissosativ amnesi er når en person ikke kan huske detaljene i viktige hendelser. Ofte oppstår hukommelsestapet rundt hendelser som er stressende, traumatiske eller meningsfylte. Personer med personlighetsforstyrrelser som DID er mer sannsynlig å oppleve dissosiativ amnesi rundt slike hendelser, for eksempel alvorlig sykehusinnleggelse eller bilulykke.
Har du funnet ut at når du snakker til andre, har du plutselig ingen anelse om hva samtalen handlet om?
DSM-5 skisserer tre forskjellige typer dissosiativ amnesi en person opplever:
- Lokalisert amnesi: Denne typen amnesi gjør det vanskelig for en person å huske spesifikke hendelser i tide. Det kan strekke seg over måneder eller år. Vanligvis glemmer en person traumatiske eller stressende opplevelser, for eksempel årene brukt i kamp.
- Selektiv hukommelsestap: Denne typen hukommelsestap gjør det vanskelig for en person å huske sin livshistorie. Som et resultat glemmer de viktige ting om hukommelsen, inkludert hvem de er, hvem de er sammen med, når de gjorde noe og så videre. Dette er sjeldnere, og har en tendens til å manifestere seg hos mennesker med en historie med ekstreme traumer eller overgrep.
- Generalisert hukommelsestap: Denne typen hukommelsestap gjør det vanskelig for en person å huske nye hendelser. Dette gjør det vanskelig å huske å møte nye mennesker, delta i samtaler eller gjennomføre nye forhold.
Har noen beskrevet en hendelse eller atferd du enten ikke har noe minne om eller følte var som en drøm?
Mennesker med dissosiativ identitetsforstyrrelse har forskjellige identiteter, men de oppleves vanligvis ikke i like stor grad.
For eksempel har en person med DID vanligvis en dominerende personlighet, også kjent som vertspersonlighet. Dette antas ofte å være personens sanne personlighet. De ekstra, alternative personlighetene blir referert til som endringer. Verten er ofte passiv, avhengig eller deprimert. Derimot kan et alter plutselig virke sprudlende, høyt eller aggressivt.
I likhet med borderline personlighetsforstyrrelse og bipolar lidelse, er DID preget av endringer i mental tilstand. Imidlertid er borderline personlighetsforstyrrelse når en person plutselig overreagerer på en konflikt eller stressende hendelse, og bipolar lidelse er når en person har ekstreme skift i humørsituasjoner over lange perioder.
Dissosiativ identitetsforstyrrelse er annerledes fordi en person opplever hukommelsestap. I motsetning til bipolar lidelse er DID et spørsmål om alternative personlighetstilstander, snarere enn humørtilstander.
Har du funnet deg selv i klær du ikke husker å ha på deg eller har noe nytt som du ikke husker å ha kjøpt?
Minnehullene mellom personlighetstilstandene er ofte asymmetriske og oppstår ikke av en spesifikk grunn. Dette betyr at du kanskje glemmer små ting, som kjøp du har gjort. Det er ingen grunn til hva du husker. Minnehullene kan noen ganger bli sett på som bedrag eller uærlighet.
Har noen nær deg noen gang bemerket at du har glemt hvem de var eller ikke kjente dem igjen?
Dissosiativ identitetsforstyrrelse blir ofte forvekslet med andre forhold, inkludert rusmisbruk. Dette gjelder spesielt hos tenåringer eller unge voksne, gitt at gjennomsnittsalderen for DID er 16. Dette kan gjøre det vanskelig for folk å akseptere det faktum at du ikke kjenner dem igjen eller husker hvem de er, og de kan søke alternative forklaringer på hukommelsestap.
Er det tider når opplevelser virker uvirkelige eller for virkelige?
Personer med DID har problemer med å huske hendelser mens de skjedde. Dette betyr at en tidligere opplevelse plutselig kan føles som en drøm.
Dette kalles depersonalisering, eller når en person føler seg løsrevet fra følelsene, tankene og minnene i sitt eget liv. Eller en tidligere opplevelse kan plutselig føles som om du gjenopplever det. Dette kalles derealisering, der en person føler seg løsrevet fra virkeligheten og opplever tidligere hendelser som om de er aktuelle.
Depersonalisering og derealisering kan også omfatte dagdrømmer, fantasier eller til og med å lese en bok der opplevelsen plutselig føles som om du lever den.
DID kan ofte forekomme sammen med angstlidelser, depresjon, PTSD, rusmisbruk, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser.
Har noen noen gang fortalt deg at du har stirret ut i verdensrommet og ikke svarer i en periode?
Avrealisering får en person til å føle seg løsrevet fra sine nåværende opplevelser og følelsene de skaper. Det kan få en person til å koble seg fra sanntid fra gjenstander, mennesker og omgivelser.
Noen mennesker beskriver denne opplevelsen som motorveihypnose, der en person kan svare på eksterne hendelser på en trygg måte uten å kunne huske det senere.
Dette er forskjellig fra catatonia, der en person opplever psykomotoriske forstyrrelser som kan forårsake langsomme eller hyperreaksjoner. Catatonia kan anspore til en mer ekstrem respons, og er oftere assosiert med schizofreni.
Finner du deg selv plutselig og uforklarlig å snakke med deg selv høyt når du er alene?
DID forveksles noen ganger med schizofreni, siden begge kan føre til at en person snakker høyt til seg selv. I schizofreni opplever en person vrangforestillinger og hallusinasjoner som resulterer i uorganisert tale. Dette kan føre til at en person snakker høyt til seg selv om noe som ikke er reelt. Personer med schizofreni har ikke flere personlighetstilstander; heller, de har endret oppfatningen av virkeligheten.
I DID er høyt å snakke med seg selv mer en eksternalisering av tanken i sammenheng med flere personligheter. DID er forskjellig fra schizofreni fordi det ikke involverer en person som tenker og handler på ting som ikke er ekte.
Er det tider når du ikke klarer å ignorere smerte eller synes å være motstandsdyktig mot smerte?
Smertebestemte dissosiative episoder er når en person utvikler en personlighet for å takle symptomene på ubehag. Forskere mener at personer med kronisk smerte er mer sannsynlig å utvikle dissosiative tilstander.
Studier antyder at en person med DID har både en "tilsynelatende normal del av personligheten" (ANP), som gjør at de kan fungere normalt. De har også en "emosjonell del av personligheten" (EP) preget av overlevelsesinstinkter. EP er det som lar en person ignorere smerte. Når denne alternative mestringstilstanden ikke er tilgjengelig, er det vanskelig å takle smerte.
Er det tider når du kan gjøre visse ting med stor letthet, og andre ganger når det er vanskelig?
Den plutselige evnen til å spille musikk eller sport med letthet er ikke resultatet av en annen personlighetslæring uavhengig. Snarere er det assosiert med tap av hukommelse som oppstår med dissosiativ amnesi. Når man nærmer seg en ferdighet med letthet, er det fordi den huskes. Når en ferdighet er vanskelig, er det fordi den er glemt.
Mennesker med dissosiativ identitetsforstyrrelse har en høy grad av selvmord. Forskning viser at 70% av mennesker med DID uttrykker selvmordstanker.
Er det tider når du føler at du er to forskjellige mennesker?
Personer med DID har kanskje ingen anelse om deres splittede personlighetstilstander. De mistenker bare at noe er galt når noen andre forteller dem om deres atypiske oppførsel, som hukommelsestap eller en merkelig hendelse. Andre ganger er de klar over forskjellene i personlighetene og kan føle seg bekymret over det, selv om de kan virke ikke-reaktive.
Et ord fra veldig bra
Hvis du mistenker at du eller en elsket kan lide av dissosiativ identitetsforstyrrelse, er det viktig å søke hjelp fra en lege for å diskutere symptomer og få en offisiell DID-test. Husk at det å svare ja på noen eller alle disse spørsmålene ikke er nok til å diagnostisere deg med DID, siden det kan være flere forklaringer på denne oppførselen. Det er spesielt viktig å søke hjelp hvis opplevelsene forårsaker nød eller forstyrrer livskvaliteten eller forholdet ditt.