POLST er et relativt nytt dokument som angir en persons ønsker om livets slutt. POLST står for Physician’s Orders for Life-Sustaining Treatment. Paradigmet skaper et stort sus i det medisinske miljøet og viser mye løfte for å sikre at pasientens ønsker blir fulgt.
Inntil nå kunne en person implementere et forskuddsdirektiv for å si hva deres ønsker ville være på slutten av livet. Et forskuddsdirektiv inneholder generelt informasjon om en persons ønske om å bli ventilert mekanisk, kunstig matet og hans ønske om komfortpleie. Et forskuddsdirektiv beskytter imidlertid ikke en person mot uønsket medisinsk nødhjelp som HLR eller overføring til et sykehus. En person må ha en egen DNR (Do Not Resuscitate Order) for å beskytte ham mot uønskede kompresjoner på brystet, elektriske støt og kunstig pust.
Ved bruk av et POLST-paradigme har beredskaps- og medisinsk personell klare ordrer om hvilke tiltak som skal utføres i en nødsituasjon basert på pasientens ønsker. Det inkluderer pasientens ønske om å få eller nekte HLR, å bli ført til et sykehus, og om å få kunstig ernæring. Paradigmet kan følge en person hvor som helst han går; det er gyldig hjemme, på et sykehjem, et langtidsomsorgsanlegg og på sykehuset.
sudok1 / Getty ImagesHva inkluderer POLST?
POLST-paradigmet har tre eller fire seksjoner (avhengig av tilstanden) der en person kan velge ønsket medisinsk inngrep:
- HLR: En person kan velge å forsøke hjerte- og lungeredning (HLR). Å velge dette alternativet betyr å velge "Full behandling" i seksjon B. Alternativt kan en person velge å "Tillate naturlig død", også kjent som Ikke forsøk gjenoppliving.
- Medisinske inngrep: En person har tre valg av graden av medisinske inngrep de ønsker. Førstevalget er "Kun komforttiltak", som betyr å bare gi omsorg som vil lindre smerte og lidelse. Å velge dette alternativet betyr at personen bare vil bli overført til et sykehus hvis lidelse ikke kunne lindres hjemme.
Det andre valget er "Begrensede tilleggsintervensjoner" som inkluderer komfortpleie fra førstevalget, men kan også omfatte intravenøs (IV) væske og antibiotika. Det er en mulighet å velge IKKE å bli overført til et sykehus med mindre lidelse ikke kan lindres hjemme. - Det tredje valget er "Full behandling." Å velge dette alternativet betyr at personen ønsker komfortpleie, IV-væsker, antibiotika, HLR og all annen intensiv medisinsk behandling inkludert overføring til sykehus.
- Det er en linje i denne delen for ytterligere bestillinger. Pasienter kan bestemme med legen sin for å begrense typen IV-medisiner som brukes, eller de kan velge å være spesifikke med hensyn til hvilken type pustestøtte de ønsker.
- Medisinske inngrep: En person har tre valg av graden av medisinske inngrep de ønsker. Førstevalget er "Kun komforttiltak", som betyr å bare gi omsorg som vil lindre smerte og lidelse. Å velge dette alternativet betyr at personen bare vil bli overført til et sykehus hvis lidelse ikke kunne lindres hjemme.
- Antibiotika: Denne delen lar pasienter bestemme når og om antibiotika skal brukes til å behandle infeksjoner.
- Kunstig administrert ernæring: Denne delen tillater en person å uttale sine ønsker om å bli matet kunstig, vanligvis gjennom et nasogastrisk (NG) rør for kortvarig fôring eller gjennom et gastrisk rør (satt inn gjennom huden i magen) for langvarig fôring . Valgene inkluderer "Ingen kunstig ernæring med rør", som er ganske tydelig, "Definert prøveperiode med kunstig ernæring med rør," som vanligvis betyr å mate kunstig i kort tid for å se om det er forbedring i tilstanden deres, eller begrepet kunstig ernæring med rør, ”som vanligvis vil bli gjort gjennom et gastrisk rør.
Hvordan POLST skiller seg fra et forskuddsdirektiv
Et forskuddsdirektiv er utformet for å gi instruksjoner om ønskede medisinske inngrep når en person allerede har hatt akuttbehandling og er vanligvis rettet mot sykehus- eller sykehjemspersonell. POLST er designet for å instruere beredskapspersonell om hvilke handlinger du skal ta mens du fortsatt er hjemme.
Hvem trenger å signere en POLST?
I alle stater der POLST er akseptert og lovlig, må en pasient eller deres juridiske helsepersonell signere skjemaet. En lege må også bekrefte at avgjørelsen pasienten tar er i samsvar med deres nåværende medisinske tilstand. For eksempel, hvis en sunn 30-år-gammel kvinne, som meg selv, ba om å tillate naturlig død, kun komforttiltak og ingen kunstig ernæring, ville legen min (forhåpentligvis) ikke signere skjemaet. I noen stater kan en sykepleier eller en legeassistent (PA) lovlig signere skjemaet.
Alle som har en kronisk eller livsbegrensende sykdom eller noen med høy alder bør vurdere å ha et POLST-dokument. For å finne ut om staten din godtar og bruker POLST-paradigmet, besøk POLST-nettstedet.