Borderline personlighetsforstyrrelse medisiner

Psykoterapi er midtpunktet i behandlingen av borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) fordi medisiner ikke adresserer kjernepersonlighetstrekkene og atferdene som er vanlige i denne psykiske lidelsen. I stedet brukes medisiner ofte for å lindre BPD-symptomer som humørsvingninger, depresjon, impulsivitet og aggresjon.

Det er ikke bevist at noe legemiddelregime er effektivt hos alle mennesker med BPD, og ​​det er ingen medisiner godkjent av U.S. Food and Administration (FDA) for behandling av BPD. Som sådan må farmasøytiske behandlinger, inkludert en av fire legemiddelklasser, individualiseres.

Antidepressiva

Studier i forskjellige land har vist at antidepressiva er den mest foreskrevne legemiddelklassen for personer med BPD, med nærmere 80% av BPD-pasienter som tar dem.

Antidepressiva, nemlig selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) har blitt mest studert.

Mens SSRI virker primært ved å øke serotoninnivået (viktig for humørsvingning), virker MAO-hemmere ved å blokkere flere andre nevrotransmittere.

MAO-hemmere

MAO-hemmere var de første legemidlene på markedet for behandling av depresjon. De brukes også til å behandle andre psykiatriske lidelser, inkludert panikklidelse og sosial fobi.

Som navnet antyder, hemmer MAO-hemmere monoaminoxidase-enzymet fra å bryte ned nevrotransmittere i hjernen, nemlig noradrenalin, serotonin og dopamin. Denne blokkeringen øker nivåene av disse nevrotransmitterne og lar dem arbeide på celler som er berørt av depresjon.

Det er forskjellige MAO-hemmere, to som er studert i BPD er:

• Nardil (fenelzin): Det forbedrer depresjon og impulsiv aggresjon i BPD. Den primære bivirkningen av denne medisinen kan være ubehagelig aktivering.
• Parnate (tranylcypromine): Det finnes begrensede data, men noen studier har vist at denne medisinen forbedrer affektive symptomer og mellommenneskelig følsomhet ved BPD.

MAO-hemmere er ikke førstevalget for behandling av depresjon. Sammenlignet med SSRI, har MAO-hemmere flere bivirkninger, som inkluderer tørr munn, døsighet, søvnløshet, svimmelhet og svimmelhet. Disse medisinene er også knyttet til betydelige legemiddelinteraksjoner, og kan potensielt utløse høyt blodtrykk hvis visse diettbegrensninger ikke blir overholdt.

SSRIer

SSRI virker ved å øke tilgjengelige serotoninnivåer i hjernen. Denne nevrotransmitteren antas å ha en positiv innvirkning på humør, søvn og følelsesregulering, blant andre funksjoner.

Bivirkninger av SSRI er vanligvis midlertidige og milde, og inkluderer nedsatt seksuell interesse, søvnløshet, tretthet, hodepine, urolig mage, kvalme eller diaré.

Typer av SSRI inkluderer:

• Prozac (fluoksetin): Denne medisinen har vist seg å føre til milde forbedringer i affektive symptomer, sinne og impulsiv aggresjon. Effekter kan være mer uttalt hos menn og mennesker med høye nivåer av impulsiv aggresjon.
• Luvox (fluvoxamine): Denne medisinen har vist seg å føre til mild forbedring av affektiv ustabilitet, ikke impulsivitet, i noen studier.
• Paxil (paroksetin): Begrensede data viser at denne medisinen fører til mulig reduksjon i selvmord uten signifikante effekter på depresjon.

Stemningsstabilisatorer og krampestillende midler

Humørstabilisatorer og antikonvulsiva midler brukes til å hjelpe til med BPD-symptomer som sinne, humørsvingninger og impulsivitet. Humørstabilisatorer brukes tradisjonelt til å behandle affektive lidelser som bipolar lidelse. Cirka 36% av BPD-pasientene tar stemningsstabilisatorer.

Humørsstabilisatorer og antikonvulsiva som er foreskrevet til personer med BPD inkluderer:

• Tegretol (karbamazepin): Denne medisinen kan forbedre impulsivitet, men kan også forverre melankolsk depresjon.
• Depakote (divaiproex natrium): Det forbedrer mellommenneskelig følsomhet, irritabilitet og aggresjon (primært hos personer med høy impulsiv aggresjon).
• Lamictal (lamotrigin-mål): Det forbedrer sinne, affektiv ustabilitet og impulsivitet, men medfører en risiko for potensielt livstruende utslett.
• Eskalith (litiumkarbonat): Begrensede data viser forbedring i affektiv ustabilitet og muligens generell funksjon ved bruk av denne medisinen.
• Topamax (topiramat): Det forbedrer sinne, angst, mellommenneskelig dysfunksjon og selvrapportert livskvalitet, men bivirkningen av vekttap kan være problematisk for de som også har en spiseforstyrrelse.

En gjennomgang fra 2018 viste at et flertall av mennesker med BPD tok antidepressiva, etterfulgt av angstdrepende midler (46,6%), antikonvulsiva (38,6%) og stemningsstabilisatorer (35,9%). Rundt 71% av personer med BPD ble funnet å ta en eller annen form for BPD-medisinering i minst seks år.

Antipsykotika

Antipsykotika kan brukes til å håndtere sinneproblemer som er vanlige hos BPD-pasienter. Mens atypiske antipsykotika kan brukes til å behandle impulsiv aggresjon og forbedre affektiv ustabilitet, psykose og mellommenneskelig dysfunksjon i BPD, er den langsiktige risiko versus fordeler av denne medisinklassen for personer med BPD er ikke klar.

Typiske antipsykotika som brukes til behandling av BPD inkluderer:

• Prolixin Decanoate (fluphenazine decanoate) og Fluanxol Depot (flupenthixol depot): Begge har begrensede data om effektivitet, men brukes til å behandle selvmord og selvskadende oppførsel.
• Haldol (haloperidol): Denne medisinen forbedrer paranoia og sinne, og behandler potensielt angst og affektive symptomer. Det kan imidlertid øke sedasjon og depresjon.
• Loxitane (loxapine): Begrensede data støtter effektiviteten, men det brukes til å hjelpe med depresjon og sinne.
• Navane (tiothixene): Begrensede data støtter effektiviteten, men de brukes til å forbedre kognitive perseptuelle symptomer og psykotisme.

Atypiske antipsykotika som brukes mot BPD inkluderer:

• Abilify (aripiprazole): Denne medisinen forbedrer affektive symptomer, aggresjon, paranoia og generell funksjon.
• Zyprexa (olanzapin): Det forbedrer humørsvingninger, impulsivitet, aggresjon, mellommenneskelig følsomhet og alvorlighetsgraden av sykdommen generelt. Det har en høy risiko for vektøkning og metabolske effekter.

Til tross for noe bevis på forbedring av individuelle symptomer på BPD, har typiske antipsykotika som legemiddelklasse vært assosiert med forverring av alvorlighetsgraden av generelle BPD-symptomer. Bruken av dem bør overvåkes nøye. Bemerkelsesverdige bivirkninger inkluderer treghet, stivhet, skjelving, rastløshet, og ved langvarig bruk, risikoen for tardiv dyskinesi (ufrivillige bevegelser som kan bli permanente).

Angstdrepende

Personer med BPD kan oppleve intens angst som varer fra noen timer til flere dager, og som sådan kan de få forskrevet medisiner mot angst som kalles angstdempende.

Anti-angst medisiner virker ved å øke GABA (et naturlig beroligende middel som reduserer hjernens aktivitet), og som sådan kan de være nyttige i tider med ekstrem uro og nød. Ingen randomiserte kontrollerte kliniske studier har undersøkt nytteverdien, og det er svært lite forskning for å støtte deres bruk i behandlingen av BPD.

Generelle bivirkninger av angstdempende medisiner inkluderer følelser av søvnighet, tretthet og mental tåke eller grogginess. Anti-angst medisiner kan også akkumuleres i en persons system over tid. Langvarig bruk er forbundet med søvnproblemer, hukommelsesproblemer, emosjonell dysregulering og avhengighet.

Angstdrepende stoffer som ofte er foreskrevet for BPD inkluderer:

• Ativan (lorazepam): Som de andre medisinene på denne listen, gir dette benzodiazepin en beroligende effekt ved å forbedre effekten av GABA.
• Klonopin (clonazepam): Denne medisinen er godkjent for behandling av panikklidelse.
• Xanax (alprazolam): Dette brukes til å behandle både angst- og panikklidelser.
• Valium (diazepam): Det brukes vanligvis til å behandle angst, kramper og alkoholuttak.

Å stoppe disse medisinene brått kan føre til abstinenssymptomer, inkludert irritabilitet, kvalme, skjelving, svimmelhet, blodtrykksendringer, rask hjertefrekvens og kramper.

Hvis du eller noen du kjenner er i krise, kan du ringe den gratis National Suicide Prevention Lifeline (NSPL) på 1-800-273-TALK. Tjenesten er tilgjengelig for alle 24 timer i døgnet, syv dager i uken.

Personer som er døve eller hørselshemmede kan kontakte Lifeline via TTY på 1-800-799-4889. Alle samtaler er gratis og konfidensielle. Ring 911 i en nødssituasjon.

Nye behandlinger under etterforskning

Forskere ser på flere nye behandlinger for BPD, inkludert:

• Omega-3 fettsyrer: Kan ha noen fordeler ved impulsivitet og aggresjon. De blir ansett som trygge selv ved BPD og rusmiddelforstyrrelse.
• Opioide antagonister: Opioide antagonister har vist en viss foreløpig suksess med å redusere selvskadende atferd som er karakteristisk for BPD.
• Vasopressin-antagonister: For disse medisinene jobber forskerne med funnene om at vasopressinkonsentrasjon i cerebrospinalvæsken er positivt korrelert med uhemmet aggresjon, at intranasal vasopressinproduksjon øker oppfatningen av trusler som svar på nøytrale stimuli, og at økt vasopressinkonsentrasjon delvis kan forklare predisposisjon mot forbedret irritabilitet og aggresjon hos personer med BPD.
• Histondeacetylasehemmere: Disse stoffene virker ved å endre den epigenetiske modifiseringen av histoner (grunnleggende proteiner assosiert med DNA). Med andre ord, de kan bidra til å angre de biologiske endringene som oppstår fra tidlig livsspenning (en kjent risikofaktor for BPD). Forskere sier at de deacetylaseinhiberende egenskapene til natriumvalproat (dvs. dets evne til å reversere epigenetiske modifikasjoner og genuttrykk) delvis kan forklare effekten av BPD-behandling.

Et ord fra veldig bra

Medisiner kan potensielt redusere symptomene og forbedre livskvaliteten for mennesker med BPD, men det tar tid å finne ut hva som fungerer. Vet at riktig legemiddelregime kan utgjøre en stor forskjell. Nyere studier har vist at remisjonsnivået for BPD er høyt. Det er imidlertid viktig å huske at medisinsk terapi er et supplement til psykoterapi, som fortsatt er bærebjelken i behandlingen av BPD. Disse medisinene kommer også med bivirkninger. Du bør diskutere alle risikoene og fordelene ved å bruke et bestemt legemiddel med legen din før du begynner å ta det.